Har collien noe å gjøre i agilityringen?

Ja, så absolutt. Da jeg begynte å trene for noen år siden var det ingen andre jeg trente sammen med som hadde collie. Jeg visste om noen ganske få andre som holdt på med det samme, men vi var ikke mange. Collien var nok ikke, og er vel fortsatt heller ikke, noe høystatushund å ha med seg på agilitybanen. Men det går an!

Sara var den første hunden jeg begynte å konkurrere med. Forventningene var ikke så høye, eneste ambisjon var å komme igjennom banen på en anstendig måte. Det klarte vi med glans, med 5 feilpoeng og 12. plass blant over 50 konkurrenter. Dette ble også hennes dårligste plassering i klasse 1, hvor hun gjennom hele den første konkurransesesongen oppnådde flere topplasseringer i klassen.  

Nå har hun konkurrert flere sesonger i klasse 2. Også her har hun oppnådd gode resultater inklusive fem opprykk til klasse 3 i agility. 

Etter hvert har jeg også trent opp Sara's datter Ida, som har har et større potensial enn sin mor. Farten og intensiteten er høyere, men derfor feiler hun også mer. Hun er foreløpig ikke like stabil som Sara, men når det går bra havner hun  høyt opp på listene. Hun er allerede klar for klasse 3 i hopp, og vi jakter nå på tredje og siste opprykk til klasse 3 i agility. 

Collien matcher ikke border collien og de andre raskere rasene på tid, men det kan tildels kompenseres med effektivitet og styrbarhet i banen. Når Sara har oppnådd gode plasseringer er ikke det fordi hun er den raskeste hunden i klassen, men fordi hun som regel går feilfrie løp. Mange av de raske hundene slurver og feiler mye, og er vanskelige å styre. 

Det er absolutt plass til collien i agilityringen, og nå begynner det å bli flere av oss.